april 2011

hej hej hall



Folka mine bryr seg mer om bursdagen min enn jeg gjr, men jeg holder ut. It's ok.

Sytten er fortsatt seksten, p en mte. Den eneste forskjellen er at jeg er enda mer stresset med tanke p velseskjring. Kan ikke si "pfh, to r til" lenger. Bare ett. Ett r til jeg er atten. Gleder meg ikke noe spesielt til det, egentlig. Men kos blir det, bittelitt. Og s str det at jeg er sytten overalt da, ikke seksten, men det er jeg jo ikke lenger heller. Rart alts.

Hej, nr er dere fdt?

Let's kill tonight


FgdO2s

Idag hadde jeg engelsktentamen med engelsklreren som vifter med armene og snakker s lavt at alle har gitt opp f med seg hva han sier. Plutselig forsvinner stemmen, og nr vi kikker opp fra pc-skjermene vre str han der og mimer videre p settningen sin. Men han er hyggelig da. Flink og engasjert, det er fint.

Har ikke vendt meg til at det tar tid jobbe og ha prver, og derfor merker jeg ikke s godt at dagene gr, og at denne bloggen sitter her uten noe som helst nytt. Kameraet mitt er ogs blitt forsmt. Stakkars.

brb, superstorogfin naturfagsprve i morgen.

vingen starter n.

An ancient business, a modern piece of glasswork.







Hun lper. Fort. Fortere. Fort nok? Kanskje. Usikkerheten brer seg. Er det verdt det? Hun fortsetter bevege seg mot mlet, kroppen tung og uvillig. Spyttet gr fra vre bare spytt til bli noe mer. Noe med en smak av metall. Blod. Hun lper for fort, alt i henne protesterer. Likevel gir hun seg ikke, ikke enda. Tingene hun brer drar henne mot bakken, holder henne igjen. Slutt, ber hun. La meg f lov til dette. Et par sprang til. Nei. Benet vrir seg i en unaturlig vinkel, skikkelsen hennes faller mot bakken. Ikke tro jeg trenger din tillatelse, spytter hun ut. Andpusten, smerte i ordene. En kraftanstrengelse og hun er oppe igjen. Lpende p motvillige ben. Mlet er der, litt til. Mer smerte, mindre protest. Bena er inne i rytmen n, de har gitt opp kampen. Det finnes en grense hvor du ikke lenger holdes tilbake av skallet ditt, hvor det gir slipp og lar deg bryte reglene. Ikke lenge, men lenge nok. Herlig. I tide, mlet er ndd. Hun synker sammen. Friheten er slutt og alt det fortrengte skyller over henne. Men det gr bra, anger eksisterer ikke. Hun vant.

Det er tingene du velger ikke gjre du ender opp med angre p, tenker hun.
Selv om det er noe s ubetydelig som satse alt p rekke en buss.

Det er vr, forresten.
endelig.

hits