mars 2011

It's a silly time to learn to swim when you start to drown. It's a silly time to learn to swim on the way down.



Trekk pusten. Det gr fint, tror jeg. Japan i august, mars neste r eller enda senere.
Ingen vet, og jeg klarer ikke bestemme meg. Men det er greit, det blir bra. Det ordner seg p ett eller annet vis.

Av og til, kanskje litt for ofte, tar jeg ting for gitt. Alt er ikke enkelt, og jeg vet ikke nr jeg vkner og innser at ting ikke alltid lser seg p best mulig mte. Blir jeg voksen den dagen det skjer? Jeg vet ikke, vi fr se.


Sommeren skal tilbringes p jobb (endelig tjener jeg penger, hurra), sammen med venner, p Slottsfjell festivalen og sikkert en god del hjemme. Kanskje jeg reiser bort med noen, om jeg fr lov. Moren min er streng p snt, stoler ikke p noen av vennene mine eller foreldrene deres. Stoler ikke p meg, egentlig. Hun vil bare ikke innrmme det.

Alt er som vanlig, og selv om det er kipt, s er det litt fint ogs.

Idunno



Hej, her er jeg. Jeg som skulle til Japan om seks dager. Jeg som skulle mte den japanske familien min 26. mars og bo med dem i ti og en halv mned. Jeg som smilte p nesten alle bildene jeg tok p sndag, noe som gjorde dem ubrukelige i dette innlegget. Jeg vet ikke, kanskje jeg burde sett litt tristere ut allerede da, for det var sikkert at ret kom til bli utsatt. Naiv som jeg er hpet jeg p noen uker, kanskje en mned - en og en halv. Nei?

Slutten av August 2011, sa de.
I kun seks mneder. Svidt nok til at jeg fr grunnlag til forstelse av sprket.
Det blir som dra hjem nr alt begynner. ret starter ikke ordentlig idet jeg kommer til Japan, det starter den dagen jeg vkner og forstr hva alle rundt meg prater om, og kan svare dem tilbake.
dra hjem rundt den tiden hvor det mest sansynligvis vil skje, er nesten som gi opp de frste seks mndene. Hva har det si om jeg endelig er i stand til forst om jeg sendes hjem?
M ret frst utsettes s ville det vrt fint om vi fikk mulighet til komme hjem med japansken helt inne, ikke bare halvveis.

Imorgen ringer jeg AFS. Mail skal ogs skrives. De fr ikke lov til gi opp midt i denne usikkerheten. Jeg kan vente en mned, eller et halvt r, om det trengs. Tilogmed et helt, selv om det kan bli problematisk.Alt jeg ber om er muligheten til lre meg sprket, og da trenger jeg tid.
Mer tid enn de er villige til tilby n, og jeg vil gjre noe med det. Vet ikke, i det minste vil jeg vite med meg selv i ettertid at jeg gjorde mitt beste. Ikke faen om jeg gir meg s lett.

ikke kunne gjre noen ting, er ille. Det er vondt. Alt jeg fr til er forske holde meg oppdatert, og forhre meg om at vertsfamilien har det bra. Det fles ikke nok, men det er greit.
Kan ikke slite meg ut, det er ikke min feil.
Nyhetene, deleggelsene og skjebnene til alle de dde, savnede og hjemlse japanerne er grusomme.

Vil s gjerne vre der og hjelpe til. Sttte vertsfamilien min, naboer, skoleelever. Noen.

Update.

Vet ikke om jeg kan dra. Lillesss ligger og grter fordi ingen vet hva som vil skje. Jeg gr rundt i huset og tar tingene mine ut av kofferten, ser over alt, og legger det tilbake. N som gavene til vertsfamilien endelig var p plass, n som alt som gjensto kun var smting.Herregud.

Nr jeg vet mer s gir jeg beskjed. Vertsfamilien min er uskadd, og byen de bor i er utenfor fare og har ikke blitt utsatt for annet enn lettere jordskjelv. Der er likevel for jvlig. Faen.

hits