Idunno



Hej, her er jeg. Jeg som skulle til Japan om seks dager. Jeg som skulle møte den japanske familien min 26. mars og bo med dem i ti og en halv måned. Jeg som smilte på nesten alle bildene jeg tok på søndag, noe som gjorde dem ubrukelige i dette innlegget. Jeg vet ikke, kanskje jeg burde sett litt tristere ut allerede da, for det var sikkert at året kom til å bli utsatt. Naiv som jeg er håpet jeg på noen uker, kanskje en måned - en og en halv. Nei?

Slutten av August 2011, sa de.
I kun seks måneder. Såvidt nok til at jeg får grunnlag til forståelse av språket.
Det blir som å dra hjem når alt begynner. Året starter ikke ordentlig idet jeg kommer til Japan, det starter den dagen jeg våkner og forstår hva alle rundt meg prater om, og kan svare dem tilbake.
Å dra hjem rundt den tiden hvor det mest sansynligvis vil skje, er nesten som å gi opp de første seks måndene. Hva har det å si om jeg endelig er i stand til å forstå om jeg sendes hjem?
Må året først utsettes så ville det vært fint om vi fikk mulighet til å komme hjem med japansken helt inne, ikke bare halvveis.

Imorgen ringer jeg AFS. Mail skal også skrives. De får ikke lov til å gi opp midt i denne usikkerheten. Jeg kan vente en måned, eller et halvt år, om det trengs. Tilogmed et helt, selv om det kan bli problematisk. Alt jeg ber om er muligheten til å lære meg språket, og da trenger jeg tid.
Mer tid enn de er villige til å tilby nå, og jeg vil gjøre noe med det. Vet ikke, i det minste vil jeg vite med meg selv i ettertid at jeg gjorde mitt beste. Ikke faen om jeg gir meg så lett.

 

Å ikke kunne gjøre noen ting, er ille. Det er vondt. Alt jeg får til er å forsøke å holde meg oppdatert, og forhøre meg om at vertsfamilien har det bra. Det føles ikke nok, men det er greit.
Kan ikke slite meg ut, det er ikke min feil. 
Nyhetene, ødeleggelsene og skjebnene til alle de døde, savnede og hjemløse japanerne er grusomme.

Vil så gjerne være der og hjelpe til. Støtte vertsfamilien min, naboer, skoleelever. Noen.

5 kommentarer

Carina

16.03.2011 kl.19:52

Liker pågangsmotet ditt, den kommer nok hele gruppen til gode. Etter all elendighet som har vært den siste uken syns jeg virkelig noe må gå vår vei snart.

Julia

16.03.2011 kl.20:16

Håper virkelig det går seg til for alle dere. Er så utrolig kjipt at det må ødelegge så mye...

Sånn btw hvis det virkelig skulle gå ille skal jeg mest sannsynlig tilbringe hele sommerferien i Tønsberg, så hvis du har tid og lyst kan vi tråle oss gjennom de japanskbøkene vi har brukt på universitetet (genki). Liten og dårlig erstatning, men... ja.

Jorunn

16.03.2011 kl.21:05

æsj, liker ikke :(

Maren Elisabeth

20.03.2011 kl.20:56

/ åh, da må du fortelle meg hva du synes med en gang! jeg vet ikke om du har lest boka, men det var helt sykt mye de ikke tok med. nesten alt av bakgrunnshistorien og mange av de fineste øyeblikkene var utelatt. også var egentlig alt veldig kleint og awkward.

Stine

23.03.2011 kl.14:03

Jeg vet... To måneder var alt jeg fikk, og det holdt ikke i nærheten til å lære så mye av språket til at jeg kunne få forståelse for det. Det er veldig trist at det ble som det ble. Hva gjør du med skolen i Norge nå. Fortsetter du ut sommeren?

Catch a Pokèmon!